Pensjonsforsikring eller pensjonsforvaltning

Pensjonsforsikring eller pensjonsforvaltning

Hva er egentlig obligatorisk tjenestepensjon (OTP) bortsett fra en påtvungen ordningen fra myndighetene?

Hva er egentlig obligatorisk tjenestepensjon (OTP) bortsett fra en påtvungen ordningen fra myndighetene? Mange kaller det pensjonsforsikring. En forsikring er jo noe man trenger i tilfelle et uhell eller en ulykke. At man skal bli pensjonist er bombesikkert. Pengene som blir betalt inn hver måned er ikke en forsikringspremie, men et sparebeløp. Ja, det er et element av forsikring i en OTP, men dette er en forsikring mot at arbeidsgiver skal slippe å måtte betale innskudd hvis en ansatt blir utfør.

Ordningen er slik i dag at arbeidsgiver må betale inn minimum 2 % av lønnen til den ansatte som er mellom 1 G og 12 G. Per 01.05.2013 er 1 G lik 85 245 kr og 12 G lik 1 022 940 kr. Tjener den ansatte 500 000 kr blir dette altså 2 % x (500 000 kr – 85 245 kr) = 8 295 kr i året.

Det kan være interessant å se hvor mye dette beløper seg til over en lengre periode. La oss ta et eksempel med en som tjener 500 000 kr i dag og som skal være i ordningen i 30 år. Om vi regner med en lønnsvekst på 3,5 % så vil innskutt kapital være på 465 080 kr. Hvis vi justerer for inflasjon på 2,5 % vil det etter 30 år ha blitt innbetalt det som i dag tilsvarer 227 266 kr. Dette skal så utbetales over minimum 10 år. Hvis inflasjonen fortsetter å være 2,5 % blir dette 19 720 kr per år, eller 1 643 kr i måneden. Som vi ser så spiser inflasjonen opp kapitalen. Hvordan kan man forhindre at pengene blir mindre verd? Hvordan kan man få disse pengene til å kaste såpass av seg slik at OTP-kapitalen blir et ordentlig tillegg til pensjonen fra folketrygden?

Som vi ser av eksempelet så er pensjonssparing langsiktig. Som oftest 20 år pluss. Innskuddet per måned er heller ikke all verden. I eksempelet med en helt normal lønning er dette på 691 kr. For at dette skal gi en avkastning som monner så er man nødt til å ta en viss risiko. I og med at horisonten er lang er ikke dette heller så farlig. Man tåler noen nedturer underveis så lenge man kan oppnå ekstrem avkastning innimellom. Da kan man jo spørre seg selv hvilken investeringsstrategi man skal velge. Man tåler rimelig høy risiko og man har god tid.

Man vil gjerne ta risiko for å få oppnå høy avkastning på disse pengene, men man vil jo ikke heller tape sparekapitalen. På den ene siden kan man tippe lotto for 691 kr per måned og på andre siden kan man sette pengene i banken til 3 % rente. Men det må da finnes noe midt i mellom?

Om man investerer i aksjefond kan man forvente å oppnå en årlig avkastning på rundt 8 %. Dette er et konservativt estimat. Som eier av aksjefond blir du en deleier av mange bedrifter. Sparekapitalen vil derfor utvikle seg i samsvar med den økonomiske veksten i samfunnet generelt og vil derfor ikke bli spist opp av inflasjonen.

Hva kan vår venn som tjener 500 000 kr i året forvente seg i pensjonskapital? Med en årlig avkastning på 8 % vil den inflasjonsjusterte kapitalen være på 693 546 kr. I utbetalingsperioden vil man flytte pengene over til et fond med lavere risiko og lavere avkastning. La oss si 5 %. Dette vil gi en utbetaling i måneden på 6 603 kr. Mer enn fire ganger så mye enn med 0 % rente.

Å spå avkastning i aksjefond er en upresis vitenskap. Noen fondsforvaltere er flinke, andre er ikke fullt så flinke. Hva om avkastningen blir bare 7 % og alt annet er likt?

Inflasjonsjustert kapital blir 592 229 kr og månedlig utbetaling blir 5 639 kr. En nedgang i avkastningen på ett prosentpoeng gir altså en nedgang i utbetalingen på 14,6 %.

Hva om aksjefondet klarer å prestere bedre, da? La oss si 9 % og alt annet likt.

Inflasjonsjustert kapital blir 815 863 kr og månedlig utbetaling blir 7 768 kr. En økning i avkastningen på ett prosentpoeng gir altså en oppgang i utbetalingen på 17,6 %.

Igjen kan man stille seg spørsmålet: Obligatorisk tjenestepensjon, hva er det? Svaret er forvaltning av sparepenger.

Forvaltningen av sparekapitalen er det viktigste elementet i en OTP-ordning. Forsikringen, brukergrensesnittet og websidene er viktige de også, men dette er handelsvarer. Den vanskelige delen er å forvalte sparekapitalen på en fornuftig måte. Derfor bør man overlate forvaltningen av pensjonskapitalen til de som er lidenskapelig opptatt av forvaltning. Slike folk vier sitt liv til å lese finansnyheter, årsrapporter og børsmeldinger. De deltar på generalforsamlinger, pressemøter og dørgende kjedelige presentasjoner og seminarer. De leser til og med analyser og lager tekniske grafer på sengekanten.

Hvis man vil ha en trygg forvaltning, velger man en forvalter hvor man er fortrolig med investeringsfilosofien.

Vi i FRAM Fondene har en investeringsfilosofi som vi tror på og som vi bruker til å forvalte våre egne sparepenger. Ved å tilby også denne tjenesten til investorer som har annet å gjøre enn å følge med på markedet hele dagen kan vi hengi oss til fulltids forvaltning.

Den riktige investeringsfilosofien for langsiktig sparing er verdibasert etter vår mening.