Hva er verdibasert forvaltning

Hva er verdibasert forvaltning?

Man kan jo spørre seg om ikke alle burde gå etter verdier når man skal investere i aksjer. Men faktisk er det slik at hos investorer er det ofte helt andre ting enn verdier som trigger kjøp i en aksje. Når vi snakker om verdibasert forvaltning handler det om en spesiell filosofi som legges til grunn når man skal velge hvilke selskaper man vil investere i.

Vi kan starte med hva verdibasert investering ikke er. Det er ikke å gå på skattejakt i tilbudskurven av billige aksjer som har falt over 50 % det siste året. Det handler heller ikke om å kjøpe aksjer som koster under 1 kr.

Verdibasert investering handler om å finne de aksjene som markedet ikke har korrekt priset. Sagt med andre ord, selskaper som har en iboende verdi eller substansverdi som er høyere enn hva den aktuelle prisen viser. Substansverdi er forklart lengre ned i teksten.

Den verdibaserte investor

Den verdibaserte investoren er mer interessert i forretningsdriften og de fundamentale tallene enn andre påvirkningsfaktorer på aksjekursen.

Fundamentale tall slik som resultatvekst, utbytteutbetaling, kontantstrøm og bokførte verdier er mer viktig enn markedsfaktorer for aksjeverdien. Verdibaserte investorer er også av typen kjøp og hold. Når de en gang har investert i selskapet sitter de på aksjene over lang tid.

Hvis de fundamentale tallene er solide og aksjekursen er under den åpenbare verdien da vil den verdibaserte investoren anse dette selskapet som en investeringskandidat. Han anser at markedet har priset aksjen feil. Når markedet korrigerer dette avviket vil kursen gjøre et fint hopp.

For eksempel hvis selskapet ABC er ned 25 % fra sin høyeste notering for seks måneder siden. Er dette en mulighet for den verdibaserte investoren? Kanskje, kanskje ikke. Verdibaserte investorer er normalt ikke interessert i aksjer som har fått mye juling bortsett fra hvis det ikke finnes noen årsak i de fundamentale tallene til dette fallet.

Markedet har rett

Som oftest har markedet rett og en aksje stuper i pris på grunn av endringer i de fundamentale tallene. Inntjeningssvikt eller lavere omsetning kan være gode grunner. Det kan også være at noe fundamentalt skjer i selskapets marked eller rundt deres produkter. Et legemiddelfirma kan få trukket tilbake godkjennelsen av sitt mestselgende legemiddel for eksempel. Det endrer fundamentalt selskapet.

Men på den andre siden, andre legemiddelfirmaer kan se sin aksjekurs også faller selv om deres legemidler ikke rammes av denne tilbaketrekkingen. Disse kan være investeringsmuligheter for den verdibaserte investor.

 

Verdibaserte retningslinjer

Hva ser verdibaserte forvaltere etter i en potensiell investering? Her er noen retningslinjer samlet fra forskjellige verdibaserte forvaltere. Se lengre ned i artikkelen for forklaring av uttrykkene.

  • Price earnings ratio P/E blant de nederste 10 % i sin sektor
  • PEG laver enn 1
  • Gjeldsgrad på under 1
  • En sterk inntjeningsvekst over en lengre periode. Et realistisk tall vil være mellom 6 – 8 % de siste 7 – 10 år.
  • Price to book ratio på under 1
  • Aksjekurs på under 70 % av selskapets substansverdi per aksje

Ord og uttrykk

Substansverdi

Substansverdi er en verdsettelsesmodell som tar utgangspunkt i markedsverdien av eiendelene i ett selskap. Trekker man fra markedsverdien av gjelden i selskapet sitter man igjen med substansverdien av egenkapitalen. Substansverdien av egenkapitalen kan så sammenliknes med børskursen, og kan fortelle hvorvidt selskapet er over- eller underpriset.

Dagens regnskapsstandarder er gode nok for å verdsette bygninger og anleggsmidler, men moderne selskaper som er teknologi- og kunnskapsbaserte har mange intellektuelle aktiva som ikke dukker opp på balansen.

Verdibaserte forvaltere vet at deres investeringskandidater er mye mer verd som aktive selskaper enn summen av eiendeler. Som regel er det immaterielle aktiva slik som patenter, merkevarer, forskning og utvikling og lignende som driver forventningene til fremtidig vekst, ikke materielle eiendeler.

Å regne ut substansverdien til et selskap kan med andre ord være vanskelig. Det finnes flere metoder for å komme fram til et svar. Heldigvis finnes det spesialiserte selskaper som gjør denne jobben og som mot betaling gjør tilgjengelig lister over substansverdien til børsnoterte selskaper i hele verden.

P/E

P/E er en forkortelse for Price/Earnings, og viser forholdet mellom en bedrifts markedsverdi dvs. aksjekurs og årsresultat. P/E = Aksjekurs/Fortjeneste pr aksje.

For eksempel, et selskap har et årsresultat på 329 mill kr og består av 46 404 000 aksjer. Fortjeneste pr aksje blir 329 000 000/46 404 000 = 7,09. Aksjekursen er 29,50 kr. P/E blir da 4,16 (29,50/7,09 = 4,16).

PEG

PEG ratio er et forholdstall for å bestemme det relative forholdet mellom aksjekurs, inntjening per aksje og selskapets forventede vekst. PEG = P/E/(fremtidige vekst i fortjeneste).

Normalt er P/E høyere for selskap med høy vekstrate. Derfor vil det å bruke bare P/E få slike selskaper til å se ut til å være overprisede sammenlignet med andre selskap. Ved å dele P/E på forventet vekstrate vil man oppnå et forholdstall som egner seg bedre for å sammenligne selskap med forskjellig vekstrate.

For eksempel, en aksje med en P/E på 30 og en forventet fremtidig vekst neste år på 15 % vil ha en PEG på 2 (30 / 15 = 2).

Gjeldsgrad

Gjeldsgrad er forholdet mellom egenkapital og gjeld (kortsiktig og langsiktig gjeld) og er et uttrykk for i hvilken grad en virksomhet er rustet til å tåle tap før det går utover forpliktelsene til långivere. Gjeldsgrad = Gjeld/Egenkapital.

Price to book ratio

Price-to-book ratio, eller P/B ratio, er et finansielt forholdstall brukt til å sammenligne et selskaps markedspris opp mot dets bokførte verdier. P/B = Markedsverdi/bokførte verdier.