Har du kontroll på din pensjon?

Har du kontroll på din pensjon

Vet du hva du vil få fra folketrygden? Hva med din OTP? Mange kvier seg for å se på hva de kan forvente seg i pensjon. I denne artikkelen går vi gjennom noen tommelfingerregler og viser noen regneeksempler.

Hva kan man forvente seg av folketrygden?

Pensjonen fra folketrygden vil tilsvare for de aller fleste under 50 % av dagens lønn. Tjener du over 7,1 G ( 605 240 kr ) vil denne prosentandelen bli lavere siden man ikke opparbeider seg pensjonsrettigheter for den lønnen som overstiger dette beløpet.

Vi kan ta to regneeksempler for å vise hvilket utslag det får.

En som er født i 1975 og som tjener 400 000 kr i dag vil få rundt 182 150 kr i pensjon fra folketrygden. Dette utgjør 46 % av dagens lønn.

En på samme alder som tjener det dobbelte, 800 000 kr i dag, vil få rundt 274 800 kr i pensjon fra folketrygden. Dette utgjør bare 34 % av dagens lønn.

Hva kan man forvente seg av en OTP?

Hva man får i utbetalt i tjenestepensjon kommer mye an på avkastningen og størrelsen på innskuddet. I tillegg må man huske på at OTP ikke ble innført før i 2006. Utbetalingen fra denne ordningen vil komme an på alderen din og dermed hvor lenge du har nytt godt av denne ordningen.

Hvis vi ser på de to regneeksemplene våre igjen så vil personen som tjener 400 000 kr kunne få utbetalt 91 700 kr fra en OTP-ordning gitt at investeringen har gitt en avkastning på 8 % i året. Dette vil bringe ham opp på en pensjonsutbetaling som utgjør 68 % av dagens lønn.

Personen som tjener 800 000 kr vil kunne få utbetalt 198 900 kr fra sin OTP-ordning med samme gode avkastning. Dette vil bringe ham opp i en pensjonsutbetaling som utgjør 56 % av dagens lønn.

Men vi må ikke glemme at tjenestepensjonen betales bare ut over 10 år. Så hvis du går av ved 67 år så får du bare utbetalt tjenestepensjon fram til du fyller 77 år. Etter det, vil du bare motta pensjon fra folketrygden.

Hvordan komme opp i 80 % av din nåværende lønn.

Når man går av med pensjon har man fri hele tiden. Når bruker du mest penger? Når du arbeider eller når du er på ferie. Endelig har du tid til å gjøre alle de tingene du ikke fikk tid til mens du arbeidet. Noen utgifter forsvinner som pensjonist. Forhåpentligvis har man voksne barn som klarer seg selv. Boliglønet bør være nedbetalt. Likevel må man ta sikte på å ha omtrent en pensjon som tilsvarer 80 % av lønnen sin.

Så fremt man ikke hadde ne svært generøs OTP-ordning er man nødt til å ta egne grep for å nå 80 %.

Jobbe lengre

Ved å jobbe lengre enn 67 år vil du opptjene mer i pensjon og siden antall år med forventet utbetaling vil bli lavere så vil beløpet du mottar øke betraktelig. Dette kan være siste utvei for mange. Har man ikke spart nok selv, men har lyst til å ha god råd som pensjonist så er dette muligheten man har. Har man god helse og liker jobben sin kan dette være en grei løsning.

Jobbe overtid

Har man vondt for å legge av penger kan det å jobbe overtid være en løsning. Høyere lønn gir høyere pensjonsopptjening både i folketrygden (opp til 7,1 G ) og i OTP. Dette er en løsning for de få. Alle har ikke mulighet til å velge å jobbe overtid.

Forhandle fram en bedre OTP-avtale. I en lønnsforhandling kan man gi avkall på høyere lønn i dag mot å få høyere innskudd i OTP-ordningen. Maksimumssatsene er 5 % på lønn mellom 1 G og 6 G og 8 % på lønn mellom 6 G og 12 G.

Pensjonskapitalbevis

Vekk liv i gamle pensjonsavtaler. Hvis du har hatt en eller flere jobber i det private næringsliv hvor det var en innskuddsbasert pensjonsordning, har du et pensjonskapitalbevis (PKB) fra hvert arbeidsforhold. Dvs. fripolise fra innskuddspensjon. Disse PKB’ene kan være dårlig plassert og være belastet med gebyrer pr stykk. Ved å samle disse kan du spare gebyrene og få bedre kontroll på hvordan pengene forvaltes.

Fripoliser fra ytelsespensjon

Utgjør disse under 0,5 G ( 42 622 kr) kan fripolisen konverteres til en IPA Link som har fritt investeringsvalg. Du fjerner da en garantert avkastning som ofte ligger på 3 %. Disse pengene kan da plasseres i aksjefond og forhåpentligvis gi bedre avkastning.

Spare selv

Skal du jobbe til du er 67 og vil ha 75 – 80 % av nåværende lønn i pensjon må de fleste belage seg på å spare opp minst to årslønner. Mange unge tenker at det er så lenge til pensjonen at de utsetter planleggingen og sparingen. Men som vi skal få se vil det absolutt lønne seg å starte tidlig. Det anbefales dog å få nedbetalt eventuell boliggjeld slik at man har oppnådd beste rente før man begynner å spare i aksjefond.

Hvis vi tar for oss personen over som tjener 800 000 kr. Om han skal ha en pensjonsutbetaling tilsvarende 80 % av dagens lønn må han ha spart såpass at han kan ta ut 193 300 kr pr år fra egen sparing. Hvis han skal ha dette utbetalt over 10 år må han ha en oppspart kapital på 1 713 000 kr. Som vi ser av tabellen under trenger man å spare mindre om man starter tidligere.

Hvis denne personen starter tidlig vil han bare trenge å sette av 218 800 kr og avkastningen vil gjøre resten. Vi ser også at han kan la renters renteeffekten gjøre jobben etter at han fylt femti. Hvis han derimot venter til han blir 50 med å spare må han spare tre ganger så mye i måneden og samlet spare 747 660 kr for å oppnå samme sluttsum.

Disse regneeksemplene tok bare høyde for å få utbetalt en god pensjon de første ti årene av pensjonsalderen. Har man tenkt til å leve et økonomisk uavhengig liv etter fylte 77 år må man planlegge for det.

Hva man kan forvente seg i pensjon avhenger av mange faktorer. Skal man planlegge sin pensjon er det best å ta en gjennomgang for å få kontroll på hva man kan forvente seg fra folketrygden og arbeidsgiverbetalt pensjon. Når man vet hva man får derfra, kan man planlegge sin egen sparing. Som vi ofte ser så må man spare minst to årslønninger for å få en behagelig hverdag som pensjonist.

Vi i FRAM Fondene kan ta en full gjennomgang av din pensjon. Sammen finner vi ut hvilke grep du bør ta for å kunne vite at den dagen du blir pensjonist vil du være økonomisk uavhengig.

Hvis man vil ha en trygg forvaltning, velger man en forvalter hvor man er fortrolig med investeringsfilosofien.

Vi i FRAM Fondene har en investeringsfilosofi som vi tror på og som vi bruker til å forvalte våre egne sparepenger. Ved å tilby også denne tjenesten til investorer som har annet å gjøre enn å følge med på markedet hele dagen kan vi hengi oss til fulltids forvaltning.

Den riktige investeringsfilosofien for langsiktig sparing er verdibasert etter vår mening. Les mer om verdibasert forvaltning her.